<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:atom="http://www.w3.org/2005/Atom"
	xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/"
	xmlns:slash="http://purl.org/rss/1.0/modules/slash/"
	>

<channel>
	<title>Økonominyheter &#187; Sparing</title>
	<atom:link href="http://www.oekonomi.com/kategori/sparing/feed/" rel="self" type="application/rss+xml" />
	<link>http://www.oekonomi.com</link>
	<description>Hold styr på økonomien sammen med oss</description>
	<lastBuildDate>Fri, 12 Mar 2010 17:34:36 +0000</lastBuildDate>
	<generator>http://wordpress.org/?v=2.8.4</generator>
	<language>en</language>
	<sy:updatePeriod>hourly</sy:updatePeriod>
	<sy:updateFrequency>1</sy:updateFrequency>
			<item>
		<title>Sparing av barnetrygd</title>
		<link>http://www.oekonomi.com/sparing/sparing-av-barnetrygd/</link>
		<comments>http://www.oekonomi.com/sparing/sparing-av-barnetrygd/#comments</comments>
		<pubDate>Fri, 12 Mar 2010 17:34:36 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Sparing]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.oekonomi.com/?p=67</guid>
		<description><![CDATA[I det siste har det vært diskutert om barnetrygden er urettferdig.


Andre nyheter du kan være interessert i:<ol><li><a href='http://www.oekonomi.com/sparing/lite-kunnskap-om-sparing/' rel='bookmark' title='Permanent Link: Lite kunnskap om sparing'>Lite kunnskap om sparing</a></li></ol>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>I det siste har det vært diskutert om barnetrygden er urettferdig, etter at det viser seg at mange setter hele eller deler av barnetrygden på sparekonto til barna er blitt eldre. Dette viser at enkelte ikke har behov for barnetrygden, som skal hjelpe foreldrenes økonomiske situasjon når barna er unge.</p>
<p>Nå tar mange til orde for at barnetrygden skal være behovsprøvd, slik at de som har behov for barnetrygd får den, mens de som egentlig ikke har behov for den ekstra økonomiske hjelpen kan få mindre. Dette kan gjøre støtteordningen mer rettferdig, og gjøre at de som har behov for mer hjelp kan få deg.</p>


<p>Andre nyheter du kan være interessert i:<ol><li><a href='http://www.oekonomi.com/sparing/lite-kunnskap-om-sparing/' rel='bookmark' title='Permanent Link: Lite kunnskap om sparing'>Lite kunnskap om sparing</a></li></ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.oekonomi.com/sparing/sparing-av-barnetrygd/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Spare penger på lønnskonto</title>
		<link>http://www.oekonomi.com/sparing/spare-penger-pa-lonnskonto/</link>
		<comments>http://www.oekonomi.com/sparing/spare-penger-pa-lonnskonto/#comments</comments>
		<pubDate>Mon, 06 Oct 2008 15:02:18 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Sparing]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.oekonomi.com/?p=48</guid>
		<description><![CDATA[Norske bankkunder taper milliarder på å ha penger på lønnskonto.


Andre nyheter du kan være interessert i:<ol><li><a href='http://www.oekonomi.com/laantaker/langt-vanskeligere-a-fa-lan/' rel='bookmark' title='Permanent Link: Langt vanskeligere å få lån'>Langt vanskeligere å få lån</a></li></ol>]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><img class="alignnone size-medium wp-image-47 alignright" style="float: right;" title="payment" src="http://www.oekonomi.com/wp-content/uploads/2008/10/payment.jpg" alt="" width="300" height="236" />Mange nordmenn har større beløp på lønnskonto, som de taper store penger på. Lønnskonto har gjerne rente som ligger under prisstigning og inflasjonsnivå, som gjør at sparing på lønnskonto faktisk fører til at man taper penger over tid.</p>
<p>Bankene begrunner lav rente på lønnskonto med at de ønsker et tydelig skille mellom spareprodukter og forbruksprodukter, altså sparekonto og lønnskonto. Ved å ha lav rente på lønnskonto oppfordrer man til sparing ved at man aktivt må sette inn penger på sparekonto.</p>
<p>Nordmenn har rundt 220 milliarder kroner på slike forbrukskontoer, og med en rente på rundt 0.5 % sier det seg selv at bankene tjener mange millioner på dette. Om du har en lønnskonto som ikke går tom før ny lønn kommer inn, bør du flytte disse pengene over til sparekonto. De fleste sparekonti tilbyr uansett et visst antall uttak i løpet av et år, som gjør at om du trenger disse pengene igjen, så kan du flytte de tilbake på lønnskontoen.</p>


<p>Andre nyheter du kan være interessert i:<ol><li><a href='http://www.oekonomi.com/laantaker/langt-vanskeligere-a-fa-lan/' rel='bookmark' title='Permanent Link: Langt vanskeligere å få lån'>Langt vanskeligere å få lån</a></li></ol></p>]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.oekonomi.com/sparing/spare-penger-pa-lonnskonto/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
		<item>
		<title>Lite kunnskap om sparing</title>
		<link>http://www.oekonomi.com/sparing/lite-kunnskap-om-sparing/</link>
		<comments>http://www.oekonomi.com/sparing/lite-kunnskap-om-sparing/#comments</comments>
		<pubDate>Wed, 20 Aug 2008 12:21:50 +0000</pubDate>
		<dc:creator>admin</dc:creator>
				<category><![CDATA[Sparing]]></category>

		<guid isPermaLink="false">http://www.oekonomi.com/?p=34</guid>
		<description><![CDATA[Nordmenn mener de har lite kunnskap om sparealternativene, men få oppsøker hjelp for å plassere sparepengene andre steder enn banken.]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><img class="alignnone size-medium wp-image-33 alignright" style="float: right;" title="sparegris" src="http://www.oekonomi.com/wp-content/uploads/2008/08/sparegris.jpg" alt="" width="200" height="300" />I en undersøkelse utført av Infact AS for Nordisk Energiforvaltning viser det seg at nordmenn har lite kunnskap om sparing, hvilke alternativer som passer best og hvor man får mest for pengene. Omtrent halvparten av oss sparer penger andre steder enn i banken, men alikevel er det kun en av fire som mener de har god kunnskap om sparing.</p>
<p>Det er også en kjønnsforskjell, og det er flere menn som mener de er godt kjent med sparealternativene de har. Kvinner er mer interessert i sikker sparing, mens menn er mer tilbøyelig for å ta større risiko for høyere avkastning.</p>
<p>De fleste baserer sine vurdering på egne undersøkelser og råd og tips fra venner og kjente når de skal velge spareprodukter. Det er få som vurderer ekstern finansiell rådgivning, men her er kvinner langt mer interessert i hjelp enn menn.</p>
<p>Den største alternative spareformen er aksjefond, mens enkeltaksjer og eiendom også er populære. Her er kjønnsfordelingen rimelig lik, men menn er mer interessert i enkeltaksjer enn kvinner, som trolig har sammenheng med at menn tar sjansen på høyere risiko.</p>
]]></content:encoded>
			<wfw:commentRss>http://www.oekonomi.com/sparing/lite-kunnskap-om-sparing/feed/</wfw:commentRss>
		<slash:comments>0</slash:comments>
		</item>
	</channel>
</rss>
